Anmerkninger
103
kvinnen, altså for hennes økonomiske og juridiske frigjø* reise. Derimot krever hun plass og utvikling for den kvindes delige ånd. Hor håner hun ikke mannen for hans angst for en evnerik, sterkt anlagt kvinne. Han tillater ikke hennes begavelse å være selvstendig, den må gå op i ham, «dreie sig om ham som Solsikken efter Solen.» Hun skåner heller ikke sine medsøstre, som seiv i saker som angår deres hele eksistens avventer alt med« Klokke* faarets Taalmodighed». Det er slavesinnet hun vil til livs. Hun pisker kvinnene frem til kamp, opmuntrer, egger, det er den hellige indignasjon hun vil vekke. Men hun gir også mot og håb, og tror på kvinnenes rike evner og høie kall. Hun blir ikke trett av å fremheve at de fleste samfunds* onder, krig, voll, usedelighet skyldes kvinnenes underkuelse, men hun glemmer heller ikke å betone hvilken lykke det vil bli for den enkelte, når mann og kvinne møtes i frihet og på like fot. I 50—60*årene stod Camilla Collett så godt som alene i kampen for kvinnens rettigheter. Men i 1870*årene får hun fremragende forbundsfeller. Samme år Stuart Mills bok Kvindens Underkuelse utkom, oversatte Georg Brandes den og forsynte den med en begeistret innledning (1869). Våre store diktere Ibsen og Bjørnson og senere Lie og Kielland blir tilhengere av kvinnebevegelsen. I 80*årene gjorde kvinnesaken store fremskritt båret frem av det mektige venstreparti. (1882 kvinner adgang til artium, 1884 til embedseksamen, 1888 gifte kvinner myndighet o. s. v.). Camilla Collett kunde nok glede sig over fremgangen; men hun følte sig for det meste ensom og miskjent herhjemme og levet en stor del av sitt liv i utlandet. Hun døde i 1895, 82 år gammel. Av Sidste Blade. S. 82. nogle haandgribelige Fordele: Her kan nevnes; I 1842 opnådde enker og ugifte kvinner handelsrett. I 1845 fikk ugifte kvinner fra sitt 25de år samme myndighet som «mindreaarige Mandspersoner». I 1854 like arve* rett. I 1863 ugifte kvinner fullmyndige. S. 83. Emilie: E. Diriks, se anm. s. 95.
