ANMERKNIN GER I. DAGBOKSOPTEGNELSER OG BREV* Den altbestemmende oplevelse i Camilla Wergelands liv er hennes kjærlighet til Johan Sebastian Welhaven. Alle* rede før der var kommet til noen forståelse mellem dem, var hennes kjærlighet blitt så sterk at den føltes som en «Jern* kjede». «Jeg kan ikke rive den af, først i min Dødsstund skal jeg see en Engel løse den.» Den var vokset op og blitt stor i sin egen styrke, forteller hun i sine dagboksoptegnel* ser, håb hadde ikke næret den. Hennes sinn hadde ikke det himmelstormende, det umid* delbare og primitive, som er Henrik Wergelands særkjenne. For hennes forfinede, estetiske og reflekterte natur lå det nær å følge Welhaven og intelligenspartiet i 30 årenes kulturstrid. Det viser en merkverdig åndsmodenhet at hun som vokser op i norskhetspartiets hovedkvarter tar sitt eget standpunkt tvert imot far og bror. Og folk begynte å undre sig over dette. Forholdet mellem Welhaven og Camilla Wergeland var vanskelig på grunn av den rasende feide i 30 årene, og nu gjorde folkesnakket dem enda mere ufri og tvungne. Stort hadde de heller ikke fått tale sammen. Men efter 5 års be* kjentskap erfarer Camilla gjennem et brev fra den felles venn Bernhard Herre at Welhaven er betatt av henne, så sterkt at han ofte må tvinge sig til å vise henne kulde. Men han er nu kommet på det rene med sig seiv. Forlovede kan de ikke være, men han håber på et smukt «Søskende*Forhold».
- Camilla Collett: Optegnelser fra Ungdomsaarene utgitt av Leiv Amundsen
1926. Anmerkningene til denne bok likesom H. Eitrems til C. C.s samlede verker. MindesUtgave (M. U.) 1912 er benyttet i skolesutgaven.
