Side:Den Gyldne Pest (1914).djvu/19

Denne siden er korrekturlest
III
GULDETS ANARKI


Der blev nogen minutters stilhet.

Markers opspilte hjerne arbeidet videre med det store problem, som fyldte hans sind. Han bøiet hodet tilbake og saa drømmende ut gjennem takvinduet, hvor et svakt grønligt skjær av maanelys streifet ruten. Hans læber bevæget sig og hans magre, høire haand tegnet underlige tal og cirkler i luften.

Straffangen hadde kastet sig tilbake i den gamle skindbetrukne lænestol og lagt det ene ben over det andet som en mand, der har gjort et godt dagsverk og nu synes, at han fortjener hvile. Men hans vagtsomme øine vogtet paa enhver av Markers bevægelser. Det var som om han vilde følge den unge videnskapsmand paa hans færd i den ukjendte verden, hvor hjernens fineste tanketraade bygger bro mellem virkelighet og fantasi.

Saa reiste han sig pludselig.

—De vil altsaa forraade mig? spurte han skarpt. Marker for sammen.

—Ja naturligvis, svarte han som en, der er ærgerlig