8
munnen og lot den smelte. Hun hadde valgt fiskekake med løk i spiseforretningen i dag» Så tosket hadde hun vært — den løklukten, som var så lei å bli kvitt . . .
Han bød på vin. Mor — tenkte hun. Men nei! Dit hadde hun tenkt fra sig ! Hun skjøt frem underleben, økte farten, stirret på lysene fra byen og gikk imot dem med brennende kinner. —
Hotellet lå øverst i Storgaten, Det var en tohøiders trebygning, hvitmalt og lang — med stor dobbeltdør ut og elektrisk lampe over døren. Det var vel ikke mange gjester på denne tiden året ... En og annen handelsreisende; en og annen hestekar eller stor bonde fra bygdene kanskje , . . Døren var ulåst; hun dreide det blanke messinghåndtaket nedover og den gikk op, To trappetrin førte til den brede gangen. På ganggulvet lå en rød teppelengde. Innerst stod en slags skranke. På veggen bak hang en svart tavle med hvite tall; ett og annet navn ført op med kritt.
Innenfor skranken satt en mann og leste i et blad. Det var Jonas Kruse.
Hun blev blek. Foreldrene hans hadde hus på Brækken. Dengangen moren og hun losjerte hos Galteruds, hadde hun sett ham hver dag. Han var en snørrete gutt da — la sig borti allting og var ute med den frekke munnen sin straks noen prøvde ta igjen med ham. Siden hadde han vært på Hamar ett år eller to; da hadde han gått og slengt her i byen. Men nå satt han her, så hun.
«Godkveld,»
