12 «Vel,» svarte det bakom den bside ungguttrvggen. «Tlrl.»
På verkstedet durte tråmaskinene om kapp med motorene* Lyset var skarpt i den store salen — det voldte sneen utenfor, de åtte høie vinduene og lam pene* Olaus misset med øinene og smilte* 3milende gikk nan kra bord til bord. liang i, sa op såvidt, sa ned i^jen pa arbeidet. 3omme satt oppe pa bordet 03 liandsvdde. ?em oZ seksti damer . . . «laja, tuppene mine,» småsnakket lian. «jaja.» Gret lvttet pa maskinkoret, tok ut stemmene — var ner en som nakket? ?em med motor. Testen uten. det blev vel en rad — Fvdt ar til neste ar, Var nerre alene visste ... Ln oZ annen lorbedrinF til neste ar; det stod i <3uds nand. «^saja, tuppene mine —» Det var denne I^udovika, som satt OF glodde pa nam. Vilde ikke dra sinene til si^. 'losk, som liadde tatt nenne inn. sor gammel svnds skyld — Fodnjertet tosk! Llev sittende oZ Flo, sa tort nan viste siF. «I^rrr.» Taren bustad sa op. Han Fikk normere. «?em oZ tvve kuldegrader idaz,» sa nan til Xarna. — <Men lierinne krvser du ikke, Olaus,» svarte Xarna. Han smilte. «Ou nar rett. Du nar rett. Lra lokale, solide vinduer, 'lette.» Hun satte njulet i svinZ, fe»rte sommen under nålen. — I^ed mot den nvite nakken la narknuten dennes, opkveilet oZ ramsvart. Tebene skjst sig krem, rsde og trassige, ve lauge vippene gjemte
