16 3ta« BN2rt i et kr, den. De var noen lisner, natur ligviß, BQM ikke organiserte 313; nieu de liadde 2 gje>re med en ganiniel rev 3oni Olau3 3tran6e — en Lill: liolde deni litt tilgode. Tvinner kan greie 3ig med mindre enn menn, 0332. De 2rdeid3ledige BverBkene var temmelig alene om Borgen, da cle matte Blutte. —
En kveld tre dager før jul satt Karen Anna Hustad hjemme ved bordet under lampen og skrev op tall på en papirlapp. — Hun var alene i stuen og hadde låst døren ut. For en stund siden hadde noen røsket i den — det var vel gamla på andre siden gangen, antagelig; eller Eveline ovenpå, som sydde for folL Når moren var i hus, var her aldri fred for inn3tiz — ja, 32 3i'elden var det a ka en alene-3tund lierinne, at 3tilllieten som BanF kor oret. liun regnet pa utsikter 0F inntekter — liun brukte 3ette 3iF kor med det, nar 2ldeid3iediFneten koni over deni. Lt trykk kor brvBtet gav ikke kred, ksr liun liadde alltinZ pa det klare. I-.ike godt a ka vite det ksr3t 3om 3iBt . . . Det liun ennk 3kvldte kor 3katt, 3krev liun op; 03 kor avdetalinF pa kåpen, skatten nådde vZert rinieliz iar, tirti kroner; liun liadde nioren, 3oni var dlitt arbeid3uksr — det blev til avdrag kor lienne. I^akel var kouiniet op i ett liundre 03 keui ogtvve; de liadde tjent jevnere iar enn ikjor, 32 det li2dde ikke lijulpet kake! det grand 2 klage — nun liadde degge koreldrene i live ogB2, k2ren li2dde dr2 nied arbeid pa drvggeriet. . . . Aldri skulde liun vel gktt dort og kjspt Big ny kkpe, li2dde kun vis3t, de Bkulde koniine til 2 Blutte
