18
hun ogsål Og det var mange, som hadde det verre enn henne! Det var nå for det første Ingebjørg — Ingebjørg Dale, som ikke så sig råd til å komme sig vekk i ar beidsløsheten. Hun hadde skrevet hjem og bedt om penger til reisen» Men det var ikke sagt, foreldrene hennes hadde kontanter, de var pi233kolk med stor ungeflokk. Nå gikk Ingebjørg dagstøtt på postkon toret og spurte efter brev. Stod så fattig utenfor porten, og hadde ikke fått noe. Sa med den slørete røsten: De vet da, det kan komme ennå! Spurte inn i flokken av pratende jenter: Hva6 ler de av? Fikk til svar: Ikke av noenting! — Det var bry somt å skrike og forklare allting inn i øret på en døv hørt. /lun 82tt 62 ner o^ nsrte kver eneste Iv6! Katten, 3om Bp2Nt. knettet i Kok3ovnen. dinere lyd enn 3om 52: t2ren3 B«2ivklokke, Bom tikket dorte pk vessFen over uttrekk33enFen. Og 3om V2r uten tenner! nkk kun vel ikke inn 6et nve settet pk 2l6ri 6en ti6! V2r 32 kremmeck QF Bno6is me 66en innk2lne munnen, at 6e mktte le! sor dlev 6et vel ikke 2nnet enn 3ultejul. 3K uliken6e3 <sen jenten var, 3a var 6et Bvn<s om kroken. I7nte Big ikke 2 le3e i et blad enZanF tor a Bpare pa sinene — 32tt oZ 3v66e i lokket etter 3istem2nn V2r Fktt, Btj2l 2lbei6Bti6, 3att 6er men36e 80pte gulvet, 32 uloveliF det V2l! tjente 3N2M til k2tke 0F tob2kk, lei! A, 6et V2r mange Bom na66e 6et verre enn nenne.
