20
tid å vente på. Og jeg kan jo like gjerne gi vår lille gave til Dem som til henne» naturligvis. Vi har jo tenkt på dere begge nå, fabrikken står. Men jeg vilde ønsket henne også gledelig juL» k^ru Olsen åpnet nan6ve3ken, tant en pung krem av vesken, åpnet 6en og åpnet et ruin i pungen. Hun tok krem to tHrone3e6ler. «Oet er kra kattigpleiens 6anier, kroken I^ustack. Ln liten njelp til julb Isaren 3a 6en drune nan3kelian6en, 3oni rakte krem 3e6lene. 6et Larnine Kjente 3 elet dåre i nervene — en rykking i kinnene, en 3inerte etBte63 n«er nj ertet. 3a jag6e dlocket mot no6et; og kroppen rettet 3ig i kull ne>i6e, et 3ekun6 var 6et, 30ln malte nun 3ig nie6 6en an6re — et 3ekun6 kjente nun legemet 3itt 3om en nerligket: slanknet og vel 3kaptnet; lvtekri nu6, 3ma kstter ... 3a dru3te tan kene krem: et villtremme6 mennene kom liit inn — bsd krem en almiB3e . . . Hun la armene Bammen un6er drvBtet. <^a vXl3ago6 om De ikke korBmar, kroken Nu3ta6.» <^eg kor3mar.» Oet runcke an3iktet un6er 3kinnluen blev tiam men6e rs6t. «De — De vil ikke 3i at ve ikke vil ta imot gaven? Den er 3kjenket av et go6t kjerte — av dåre go6e njerter!» «Oet kan vZere. I^en vi nar ikke de<st om noe. l^or og jeg klarer 033. Vi kjører ikke om 2 dli 6iBkutert i tattigpleien. Oe N2r ikke noe me6a komme ner.» «Oet rna jeg 8i!» av N2rme Bnu66e kru Ol3en no6et og 32 Big run6t i 3tuen.
