26 og tilbake; armene, de utslitte hendene sluttet sig omkring noe, ingen så ... Datteren tenkte: de holder enda omkring oss . . . Omkring barna, hun fikk. De tviholder enda på oss — vi er små som dengangen, vi er redd mørket og djevelen, som da vi var små og hun tar oss under vingen . . . 'lunF 0F lut rei3te moren BiF 0F Fikk mot 3enBen. I^6ste tsrkl^et kra nal3en, åpnet kkpen, 6roF 6en av BiZ etter erniet. Hektet op kjolelivet. «Vi Bkal vel Bpi3e, nior?K — «)eF vil in^en mat na.» — «I^ar 6u er lak oZ ikke kar i 6iF annet enn BUppe maten, er 6u ns6t kor a Bpi3e, mor!» — «^e^ vil iu^en mat na.» Karen 3itten<se.
3kjsnte 6et var ra6le»3t. Hun blev
. . . Her idlan6t kremmene, na66e moren 82Ft . . Iter nun na<s6e lev 6i kem oZ tvve ar! Oen Famle tok av 3iF pla^F kor pIaFF. I nattrsie 0F rutet un6er3takk 82tt nun pa 3enFkanten. Da liun na66e I<33t likret lra daklio6et 3purte liun, ennå me6 lian6en om 6en tynne, nvite Ketten: «I^a nar 6u a kare me6, Isaren Datteren bsi6e lio6et. l^a er 6et panvtt Bom ser liun 6et, an6re Sine Ber. 3itt e^et liv, nakent . . . O3 nun kan ikke 6nne or6. Vil Fa FO6 kor 6et, rekker ekter 6et — nar i inFentinF . . . «Du Bvarer ikke? Du Bvarer ikke, Btakkal3tinF? Nei, 6et 2nneß ikke Byar kor 6en 3om nolcker 3iF til vercken. I^sr 6u nar Fitt 6iF over ba'n, ksr 6u nar katt 3VU kor, at livet 6itt er 6jevelen3 beckraF, ksr 6u
