27
har vendt dig ikra verden, før får du ikke svar på tungen,» — Moren lå i sengen, Det hvite hodet imot den hvite puten* Ennå satt Karen Anna urørlig. I^engt ikra ver6en — 6en var morens.
Lengt efter verden — den var hennes. Så langt var det imellem dem. Moren, kun hadde reist sitt eget fengsel. En annen var stengt inne imot sin vilje . . . Men — moren hadde feste, hun. Som i kveld hadde hun aldri sanset morens styrke. Uten håp her på jorden, med alt håp på den andre siden, nar legemet ikke var mer ... Og enda så full av makt, at hun tok imot ydmykelsen fra de andre — bøide slektsryggen sin, gjaldt det velferden for dem, hun hadde i sin «varetekt» . . . Hva6 kar tlu a kare me6, Karen Hva6 Ka66e kun — Kva6Ka66e kun? I^engt. Og lortXren6e uro i drvstet . . . Kav kor a vZere til. 51a66e kun annet? ut av 6et Ka66e kun reist sig imot 6em — imot en kremmeck; imot moren selv. 3a liten var kun, at kun ikke Ka66e ra 6til a sta ve 6at kun var liten. 3a dortdvttet at kun ikke vilcke se, 6et skal mer krakt til a ta imot enn til a gi.
«Mor!» linene åpnet sig i 6et stille ansiktet 6erborte. Da kun kom krem til sengen, skalv kun. <^eg skal ga til kru Olsen og si, vi tar imot gaven. Imorgen gar jeg.» Lt smil Kakket over 6e rynkete ledene. «Du kar tatt erkjennelsen, Taren
