40 Edvin Vold smilte op til Karen Anna: «Vi be holder venninden Deres til erindring, frøken Hustad.» Han sa De og frøken Hustad «Rakel gjør som nun viL Godkveld allesammen og takk for mig.» — Hun skalv, så hun ristet, da hun kom ut i trappen. Han hadde tatt sig krakk og satt sig like innpå henne! Han hadde ikke undsett sig for å snakke til henne! Han var djevel og ikke menneske! — I Faten op til njemmet Fikk kun bent pa I^acki. Tnna 6rev 6et Famle 3te,vet ute i kulcken . . . Hun Btan3te. vet var noe 32 korkomment over Bkikkeisen i 6en U3le kåpen, noe 82 kortXren6e en3omt, 2t 6et Bk2l Fjennem nenne: I^2 I^26i me6 6i^ 03 Fi lienne no V2lmt i kroppen! «^len er 6u ute 32 3ent 6a?» — «jeZ nar vel lov 2 Fa i F2t2, jeF Bom en 2nnen!» — «^2 kj^re, je^ mente ikke 2nnet.» — «^eF k2n i2 6u mente! (32t2 er vel ikke 6i!»
Hun blev stående og se efter henne. Og det drog sig til med uhygge, så hun snaut kunde puste. Ladi gled vekk som en skygge — hadde aldri vært annet enn en skygge iblandt dem ... Til raseriet ikveld med ett hadde lyst ut av øinene hennes. liun na66e Bett Blike vill6vr-e>ine k<3r. I^a6i og VOI6 var av 3amme kolk. De var ilra un6erver6nen . . .
