Side:Den som henger i en tråd.pdf/43

Rakel og tilskjæreren gikk hadde bakkenspurt opover Iversens hus i lia. Vold om mot han fikk følge henne hjem fra Kaffistova. — Hjertet småflakket i brv3tet, hun kom ikke lenger enn til å tenke: han vilde følge mig hjem! I^anA vF tynn i 6en Bvarte krakken Fikk kan ve6 3i6en av kenne oZ snakket. I^ett 3Oin elet var lo kan litt i praten, kssten kans var 6vp oz pen. I^at teren Kan332tt lanFt inne . . . vet var blitt nianelv3t — skvF^ene 6ere3 kulete Kveran6re o^ 6ekket kver an6re pa Bnevol6en lanFB veikanten. I^ar kun 32 op pa kani, glimtet 6et i sinene, Bom la 3a kreniine i an3iktet; niunnen Ka66e slik buet overlebe . . . . . . «3a 6ere er bortimot uat3killeliFe, 62?» — «Vi kar Kol6t i3aininen Bi6en vi var tein ar, 32.» — «vet er eller3merkelig, at kun o^ ve kan p23Be ikop.» — «llvorkor 6et 6a?» — «Os, 0Z32 6et K2l6e kvinn tolket.» — «Tårna er ikke Kal6!» I^en kun kjente en ketinF i kinnene — kan Ka66e 3enket reiten, 3oui 3a kan en kerruneli^ket til kenne. «Hvor6an vet ve 6et?» spurte K2N. — «kor kun er re2l og trotet. Hun er 6en realeBte pa keie verkBte'. vet 3ier alle.» — «ve tror 6et, alle Bier?» — «l^ar