31
deres egen forening, men en følge av en sammenslutning innenfor bourgeoisiet, som for å nå sine politiske formål må, og foreløbig også kan, sette hele proletariatet i bevegelse. På dette trin kjemper altså proletariatet ikke mot sine fiender, men mot sine fienders fiender, resterne av det absolute monarki, jordeierne, det ikke industrielle bourgeoisi, småborgerne. Hele den historiske bevegelse er således samlet i bourgeoisiets hender. Enhver seier som vinnes, er en seier for bourgeoisiet.
Men med industriens utvikling vokser ikke bare proletariatet i tal, det blir trengt sammen i større masser, det vokser i kraft, og det føler den mer. Proletariatets interesser, deres livsvilkår blir mer og mer ensartet, idet maskineriet efterhvert utvisker forskjellen i arbeidet og næsten overalt trykker lønnen ned til det samme lave nivå. Den voksende konkurranse innenfor bourgeoisiet og handelskriserne som er en følge av denne, fremkaller stadig større svingninger i arbeidslønnen. Den raske og ustanselige utvikling i forbedringen av maskinerne gjør hele deres livsstilling mer og mer usikker. Sammenstøtene mellem den enkelte arbeider og den enkelte bourgeois får mer og mer karakter av et sammenstøt mellem to klasser. Arbeiderne begynner å danne sammenslutninger mot bourgeoisiet, de kommer sammen for å holde sin arbeidsløn oppe. De stifter selv varige associasjoner for å utruste sig til de leilighetsvise oprør. Her og der bryter kampen ut i opløp.
Fra tid til annen seirer arbeiderne, men bare forbigående. Det egentlige resultat av kampene er ikke hvad de umiddelbart opnår, men det er en
