33
den herskende klasse ved industriens fremskridt ned i proletariatet eller trues idetmindste i sine livsbe- tingelser. Også de tilfører proletariatet en masse dannelseselemeter.
I tider endelig, da klassekampen nærmer sig avgjørelsen, antar opløsningsprosessen innenfor den her- slående klasse, innenfor hele sambandet en så heftig, en så grell karakter, at en liten del av den herskende klasse sier sig løs fra den og slutter sig til den revolusjonære klasse, som bærer fremtiden i sine hender. Slik som derfor for endel av adelen gik over til bourgeoisiet, således går nu en del av bour- geoisiet over til proletariatet, og især en del av bourgeoisideologerne, som har arbeidet sig frem til en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.
Av alle de klasser som i vore dager står like- overfor bourgeoisiet er bare proletariatet en virkelig revolusjonær klasse. De andre klasser sykner hen og går under med storindustrien. Proletariatet er dens mest egenartede produkt.
Hele middelstanden: småfabrikantene, småkjøb- menenne, rentenistene, håndverkerne, bønderne, alle kjemper da mot bourgeoisiet for å sikre sin til- værelse som middelstand mot undergang. De er altså ikke revolusjonære, men konservative. Ja ennu mer. De er reaksjonære. de prøver å dreie historiens hjul tilbake. Er de revolusjonære, så er det med henblikk på deres forestående overgang til proletariatet, så forsvarer de ikke sine nuværende, men sine fremtidige interesser, så forlater de sit eget standpunkt for å stille sig på proletariatets.
Filleproletariatet, denne passive forrådnelse av
