bourgeoisiet, d. v. s. bourgeoisiets liv er ikke mer forenlig med samfundets liv.
Den vesentligste betingelse for at bourgeoisklassen skal kunne eksistere og herske er at rikdom ophobes på privates hender, at kapital dannes og vokser; betingelsen for kapitalen er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet beror utelukkende på konkurransen mellem arbeiderne innbyrdes. Fremskridtet i industrien som bourgeoisiet viljeløst og motstandsløst bærer frem, setter istedenfor splittelsen mellem arbeiderne ved konkurransen, en revolusjonær sammenslutning av dem ved associasjonen. Med storindustriens utvikling trekkes altså selve det grunnlag bort under bourgeoisiets føtter, på hvilket det produserer og tilegner sig produkterne. Det produserer fremforalt sin egen bøddel. Bourgeoisiets undergang og proletariatets seir er like uundgåelige.
I hvilket forhold står kommunisterne til proletarerne i det store og hele?
Kommunisterne danner ikke noget eget parti likeoverfor de andre arbeiderpartier.
De har ingen interesser som skiller sig ut fra hele proletariatets interesser.
De opstiller ingen særlige prinsipper som de vil forme den proletariske bevegelse efter.
Kommunisterne skiller sig fra de andre proletarpartier på den ene side derved, at de i proletarernes forskjellige nasjonale kamper fremhever og gjør gjeldende de proletariatets felles interesser som er uavhengige av all nasjonalitet, på den annen side
