av økonomiske, men fremfor alt av eugeniske grunner. Hvilke grupper som skal utelukkes vil bli behandlet i en kommende artikkel.
Under den negative rasehygiene er segregasjon det viktigste punkt, en utskillen av individer som viser sig uskikket til å ferdes fritt omkring i samfundet.[1]
Av den rekke kommentarer som er skrevet til det norske program for rasehygiene, erklærer samtlige sig enige i segregasjonen.
Noget mere delte er meningene om sterilisasjonen, ennskjønt også denne reform i stadig større omfang forlanges gjennemført i forskjellige land. Ut fra et socialpolitisk og humant syn er det selvsagt ønskelig, at psykisk abnorme individer settes ut av stand til å få avkom.
Den positive rasehygiene må samarbeide med de makter i stats- og kulturliv som i særlig grad er egnet til å regenerere den kollektivistiske ånd, det være i familie, i slekt, i stand, i samfund. Og her kjenner vi særlig to krefter som til alle tider har vært av livgivende og fornyende virkning: religion og fedrelandskjærlighet. Rasehygienen søker føling med kirkene, og den inngår en forbindelse med den nasjonale og statlige virkelighet. I Norge har biskopen til Nidaros med stor styrke optrådt mot den moderne farsott som truer med å drepe alt familieliv: barneinnskrenkningen.
All rasehygiene bygger på familielivet og programmet har en rekke poster, familievennlig skattepolitikk o. s. v. til familie livets fremme.
Rasehygienen er en sak som vel er skapt av de få og i det stille, men som nu har bud til alle tenkende og ansvarsbevisste mennesker. Kampen må føres over hel front: i politikk, i videnskap, i kirkeliv og folkeliv.
- ↑ I denne forbindelse kan nevnes et tillegg til straffeloven om sikring av visse sorter forbrytere, som for nogen år siden blev utarbeidet av en komité bestående av: Professor Ragnar Vogt, riksadvokat Kjerschow, professor Skeie, direktør Omsted, riksadvokat Sund, Nils Skilbred, fru dr. Ingeborg Aas, fru dr. Tove Mohr og lensmann Fløistad.
