Side:Det norske program for rasehygiene.djvu/19

Denne siden er korrekturlest


En slik tankegang vilde imidlertid være overfladisk. Den utvikling samferdsmidlene i våre dager har nådd, har tilfølge at ikke noget land lenger kommunikasjonsmessig sett kan betegnes som perifert. Den beskyttelse mot folkestrømmer utenfra som Norges noget avsides beliggenhet gav, er nu falt bort. I de senere år er da også innvandrerstrømmen tatt til, og den har tildels begynt å endre sin kvalitative sammensetning, idet elementer fra Øst- og Sydeuropa gjør sig sterkere gjeldende mellem innvandrerne i de senere år. For disse innvandrere synes ikke de vanskelige økonomiske forhold her i landet å virke tilstrekkelig avskrekkende, idet de kommer fra samfund hvor levestandarden for de mindre bemidlede klasser av befolkningen ligger dypt under den vi har nådd frem til i Norge. Man må også være forberedt på at utvandrere fra andre land, som tidligere har pleiet å reise til Amerika, nu i stigende utstrekning vil søke til de land som ennu står åpne, og man må være forberedt på at disse land vil bli fortrinsvis hjemsøkt nettop av immigrasjonsstrømmens bunnfall, som ikke vil kunne komme inn i Amerika eller andre land med virkelig innvandringskontroll.

Vi må ikke glemme at vårt nuværende samfund i utpreget grad beskytter de arbeidssky og uduelige elementer. Det er nemlig et særkjenne for vår tid at den beste ofres, den lastefulle beskyttes. Under krigsårene blev den modige, den opofrende meiet ned, mens den feige sjelden kom lenger enn til etappen. Ja, der var i alle land krigsbestemmelser som hindret at forbryteren blev sendt i felten. Likeså karakteristisk for vår moderne samfundsordning er det, at de lovlydige blir hemmet i sin selvbestemmelsesrett, fordi der finnes en voksende minoritet av lovbrytere. I den menneskelige myretue er der ingen som avliver snylterne. Tvertom, disse boltrer og brer sig som aldri før og reiser rundt i Europa med fylte kufferter fra Rivieraen til Gedser-Warnemünde, fra Ukraine til Southhampton. De greier «overgangen» uten å «stå i kø på Alexanderplatz», mens den uøvede, hederlige statsborger av et annet land må løpe fra konsulatkontor til visum, fra politistasjon til en annen politistasjon for å bli krysseksaminert og mistenkeliggjort, utspionert, ja endog under socialt og politisk urolige tider kastet i fengsel. De fordrukne gjør det nødvendig