å skape bestemmelser som rammer de måteholdne — de internasjonale forbrytere nødvendiggjør et passvesen og et kontrollvesen som blir mer og mer utålelig for de arbeidssomme i samfundet. Feilen ligger vesentlig deri, at man ved passkontrollen eller sykekassen, ved stemmerettsurnen så vel som i rettssalen hittil aldri har gjort noget ærlig forsøk på å identifisere et menneskelig individ, eller knytte det til sin egen fortid. Grunnlaget for den moderne behandling av individet ved alle livets korsveier er dette: «Fordi der finnes andre individer med en lastefull fortid, må vi også behandle Dig, som var Du likeså belastet.» Det krav som et hvert menneske har rett til å stille, det nemlig, at det bare vil bære ansvaret for sine egne handlinger, sine egne motiver, sin egen livsvandel er vanskeliggjort derved, at man hittil intet middel har hatt til å identifisere individet[1]. Man har manglet et system, som hurtig og praktisk kunde godtgjøre, at jeg er jeg, og ingen annen. Det virker ikke beroligende å se den maktesløshet som de såkalte statsmakter også i de ledende kulturland viser, når det gjelder kontroll med folkematerialet og dets bevegelser, eller når lov og orden i riket skal gjennemføres og de sociale onder bekjempes. Der bevilges årlig milliarder i alle land til sinnsykevesen, sykevesen, fengselsvesen, med den følge at sykehuser, sinnsykeanstalter og fengsler må bygges større og større. Og fengslene fylles, skjønt de fleste forbrytere er på frifot.
Våre nasjonale og internasjonale forhold gir da forbryteren den rikeste anledning til stadig å søke sine operasjonsfelter utvidet.
- ↑ Der er ved Vinderen Laboratorium utarbeidet et identitetesystem med en «Kjennbok», som gjør det mulig i løpet av få minutter å fastslå om et menneske er det det gir sig ut for å være, hvor som helst på jorden det befinner sig. Kjennboken skal i nogen linjer inneholde de viktigste data i et menneskes liv, forsynt med myndighetenes underskrift, og ledsaget av identitetstegn, særlig hodeindeks, håndflateavtrykk og fingeravtrykk. Kjennboken blev vedtatt i prinsippet på kongressen for inn- og utvandring i Rom 1924. Av kjente menn som har uttalt sig om Kjennbokens mange fordeler kan nevnes tidligere borgermester i Berlin, Georg Reirke, chef for opdagelsespolitiet i Berlin, dr. Hans Schneickert, statsadvokat Grøner, opdagelseschef Sveen, sjøfartsdirektør Magnus Andersen og andre
