Det norske folk står stort sett uten enhver forståelse av hvordan en stadig strøm av forskjelligartede innvandrere virker på folkekvaliteten. Helt fra vikingetiden av har nordmennene vært et gjestefolk og ikke noget vertsfolk. Som vertsfolk har vi få erfaringer og ingen tradisjon. De innvandrere som har spillet nogen rolle her i landet i historisk tid, i tidligere århundrer, har stort sett vært spesialarbeidere, som er blitt innkalt til enkelte bedrifter, f. eks. til våre bergverker i merkantilismens tidsalder. Disse spesialarbeidere fremstillet befolkningsmessig sett et meget gunstig utvalg, og de førte ikke med sig de problemer som opstår hvor en usiktet mengde av innvandrere skal optas i et samfund. I det 19. århundre har vi mottatt den største mengde innvandrere over grensen fra Sverige. De folk som på denne måte er kommet inn i landet hører til samme rase som vi selv, de har forstått vårt sprog på forhånd, de er kommet fra klimatiske og økonomiske forhold temmelig likeartet med våre egne, og de har derfor lett for å tilpasse sig efter forholdene her i landet. Det må derfor stort sett sies, at de problemer som nu er ved å reise sig, idet Norge blir gjenstand for en sterkere innvandring fra Syd- og Østeuropa, møter oss helt uforberedt.
For det annet har Norge i disse 80 à 90 år hatt en meget sterk utvandring, som har skilt oss av med en ikke liten del nettop av våre driftigste, initiativrikeste og mest arbeidslystne folk. I det 20. århundre har utvandringen fortsatt. I årene 1900—10 utvandret ca. 191 000 nordmenn til oversjøiske land, mens der i årene 1910—20, da de vanskelige kommunikasjonsforhold under verdenskrigen virket som en sterk bremse på bevegelsen, utvandret ca. 62 000. Av disse var henimot 80 pct. i alderen mellem 14—45 år. Det vil si det samme som at de fleste av disse utvandret efter å ha tilgodegjort sig de ofre landet yder ungdommen og nådd den alder da de kunde gi noget igjen ved sitt arbeide. Efter vedtagelsen av den nordamerikanske bestemmelse vil visstnok antallet av utvandrere fra Norge bli satt betydelig ned. Men nettop dette vil av to grunner virke særlig betenkelig overfor en immigrasjon til vårt eget land. For det første vil det her hjemme bli nødven-
