anlegg er det alt annet overskyggende. Det er befruktningsspillet om medaljens for- eller bakside, som er livets første og mest avgjørende spill. Arvestoffets kvalitet bestemmer individets kvalitet. Utover det medfødte fører intet fremskritt. Maksimalgrensen for hvad der kan opnåes i livet er innsiktet i befruktningsøieblikket. Maksimalgrensen for individets legemlige, åndelige, ja for dets etiske utvikling er fastlagt. Man kan ved skoleundervisning eller ved opdragelse i hjemmet, ved forbedringsanstalter eller ved offentlige millionbevilgninger like så litt forvandle et åndssvakt individ til et normalt eller et ubegavet til et begavet, som man kan forvandle en dverg til en kjempe eller vaske et negerbarn hvitt.
Verdifulle og verdiløse mennesker opstår ikke som tilfeldigheter uten lov, uten orden, uten organisk sammenheng. Der finnes familier som vesentlig består av åndssvake, forbryderske, livsudyktige individer, og der finnes andre familier hvor kunstneriske evner, virkelyst, administrativ dyktighet, politisk begavelse og livsdyktighet er fremherskende. Når vi en og annen gang ser mindreverdige individer fremstå innen en god stamme, så finner vi, hvis vi har anledning til en nøiere granskning, næsten alltid den biologiske forklaring.
Hvis det altså nu forholder sig så at individets legemlige og åndelige kvalitet i en så overveiende grad avhenger av de to slekters legemlige og åndelige kvalitet, som gjennem foreldrenes kimceller er støtt sammen og har frembragt det nye individ, må det være innlysende at det blir avgjørende for folkets legemlige og åndelige nivå, at de beste slekter formerer sig sterkere enn de dårligere. Inntil de aller siste slektledd har dette også vært tilfellet særlig i de nordiske land. Men nu?
For tiden samler man morone, åndssvake, vanartede i offentlige anstalter, pleier dem, beskytter dem fremfor almindelige normale barn, driver dem ut av anstalten når de er blitt forplantningsdyktige, sprer dem ut over landet, fordeler dem på gårdene og infiserer de gode slekter med dårlig arvestoff.
Det faktum at de beste slekter forsvinner, bevirker allerede nu en rekruttering av overklassen fra middelklassen og arbeiderklassen. Nu vil dette i og for sig ikke bety nogen stor social fare, men setter vi at middelklassens og arbeiderklas-
