Den moderne arvelighetsforskning står ikke ferdig til å
legge noget grunnlag under et program for rasehygiene.
Arvelighetsforskningen vil sikkert en gang i fremtiden yde det
vektigste bidrag til en sund befolkningspolitikk, men å vente
til den er kommet til definitive resultater vilde være å vente
til det er for sent. Rasehygienen blev i det hele tatt — om
enn i andre former — praktisert adskillige år før den moderne
arvelighetsforskning overhodet var kommet til verden. Fra
rasehygienisk synsvinkel er det av sekundær betydning å vite
akkurat hvordan de forskjellige defekter arves — det ene
avgjørende er at de arves. Og allerede for to tusen år siden
visste man at der ikke vokser fikener på tistler.
Fra en forholdsvis beskjeden begynnelse har den rasehygieniske bevegelse i løpet av få år vokset sig frem til å anta verdensdimensjoner. En rekke kulturland har nu sine rasehygieniske komiteer, som er tilknyttet en internasjonal verdensorganisasjon for rasehygiene.
Særlig i Amerika har den rasehygienske socialbevegelse grepet mektig om sig og i en rekke av statene er der gjennemført eugeniske lovforslag, bl. a. ufruktbargjørelse av mindreverdige raseelementer. De nye innvandringsbestemmelser på biologisk grunnlag betyr også et meget viktig skritt i retning av en virkeliggjørelse av det rasehygieniske reformarbeide.
I Europa, hvor bevegelsen oprinnelig blev startet, er det særlig Tyskland, England, Sverige, Norge, senere også Frankrike og Italia, som har sluttet sig til den. Det første eugeniske møte blev holdt i Dresden 1911, senere i London 1912 og Paris 1913. De siste år i Berlin 1927, München 1928, Rom 1929, Farnham 1930, New York 1932.
Det første program for anvendt rasehygiene blev fremlagt i Norge, på et møte i Medicinerforeningen, Oslo 1908. (Formann: Dr. Jørgen Berner.) Det blev vedtatt i prinsippet på eugenikermøtet i Paris 1913 (formannen: Leonard Darwin) og kort efter fremlagt på et møte i Oslo (under ledelse av statsminister Gunnar Knudsen) og vedtatt i følgende form: «Forebyggelse av rase og folkesykdommer som statsopgave». Enkelte programposter er siden den tid (1915) gjennemført ved lov, enkelte er under utarbeidelse.
