en 30—40 år siden, da der var alvorlige menings-forskjeller, som ikke er mer. Det er for en stor del blitt navn uten levende innhold. Og mellem de andre borgerlige partier er vel heller ikke skillet så vesentlig. Men tar vi disse partiene på den ene siden og det kommunistiske parti på den andre, da blir der et virkelig og uoverstigelig skille både i grunnsyn og program. Mens alle borgerlige partier vil videre utvikling på grunnlag av det som er, vil kommunistene omstyrte det nuværende samfund, den nuværende stat, det være sig med lovlige eller ulovlige og revolusjonære midler, og de vil bygge op et nytt samfund og en ny stat på helt andre prinsipper, som overalt ellers i verden, hvor de har været prøvet, har vist sig ugjennemførlige. At i denne nye stat all privatkapital skal avskaffes kan synes farlig nok, for i det nuværende samfund er det jo den private kapital som betinger alle nye foreta gender og tiltak. Men verre er det at den enkeltes foretagsomhet, hans tiltak og initiativ, det som hittil har betinget hele samfundets utvikling, skal lammes og stanses. Bare staten og de kommunistiske komiteer og råd skal styre alt og bestemme over hver manns arbeid og hvad han skal få lov å ta sig til. Se her er det en grunnforskjell i hele det politiske og sociale syn. Fra dette program synes det umulig å finne noen bro over til de borgerlige programmer.
For almindelig sundt tenkende mennesker kan det være vanskelig å fatte at forstandige folk, som kjenner iallfall litt til historien, kan tro at en slik stat virkelig kan bestå, og at et slikt pogram virkelig gjennemført ikke vil være en død hånd lagt over alt samfundets
