Side:Et Nytt Norge.djvu/3

Denne siden er korrekturlest

Et nytt Norge.

Tale av Fridtjof Nansen

ved Fedrelandslagets stevne i Tønsberg 26. aug. 1928.

––––

Jeg hilser alle dem som er samlet her for å feire arbeidet for vårt fedreland og dets fremtid. Hvis en mistviler om fremtiden er en vandring som den opover bakkene her idag mellem Vestfolds ungdom og de tusener av strålende blå barneøine så skjønn at tvilene må forsvinne. Vi står i den del av landet, hvor vår historie begynner, og ved Norges eldste by. Det er da naturlig at vi fester oss ved vår historie og ved de erfaringer den har gitt oss. Det smerteligste ved dem er vel den mangel på evne til å bli enig, som de så ofte åpenbarer. Denne mangel kan være forståelig nok. Landet vårt er slikt beskaffent at det blir langt mellem gårdene, og det var naturlig at folk måtte bli selvhjulpne og steile og med egne meninger. Bygd stod mot bygd, der var rivninger og meningsforskjell, og det forklarer hvorfor det ofte har vært vanskelig å ene det norske folk om de store ting og om de tunge tak som var nødvendig for folkets og landets fremtid. Det er kan hende en styrke å være selvhjulpne, men det kan også være en svakhet. — Det har været begge deler for det norske folk.