«gjem dig under ulla mi, så ser de dig ikke; ellers tar de skrinet fra dig og river dig ihjel.»
Rett som det var, så kom trollkjerringa farende.
«Har du sett noen jente har gått her, du?» sa hun til bukken.
«Å ja,» sa bukken, «jeg så én for en stund siden, men hun sprang så fort at du tar ikke henne igjen.»
Så snudde trollkjerringa og reiste hjem.
Da jenta hadde kommet så langt som til kua, hørte hun det tok til å dure så i veien igjen.
«Kom hit til mig du,» sa kua, «så skal jeg hjelpe dig; gjem dig under juret mitt; ellers kommer trollkjerringa og tar skrinet fra dig og river dig ihjel.»
Det varte ikke lenge før hun kom. «Har du sett noen jente har gått her, du?» sa trollkjerringa til kua.
«Ja, jeg så én for en stund siden; men hun er langt borte nå, for hun sprang så fort; henne tar du nok ikke igjen,» sa kua. Trollkjerringa snudde da og reiste hjem igjen.
Da jenta hadde kommet et langt, langt stykke frem, og hun ikke var langt fra risgjerdet, hørte hun det tok til å dure så på nytt lag, og hun blev både redd og fælen; for hun kunde nok vite det var trollkjerringa som hadde snudd om igjen.
«Kom hit til mig du, så skal jeg hjelpe dig,» sa risgjerdet; «kryp under kvistene mine, så de ikke ser dig; ellers tar de fra dig skrinet og river dig ihjel.» Ja, hun inn under kvistene i risgjerdet.
«Har du sett noen jente har gått her, du?» sa trollkjerringa til risgjerdet.
«Nei, jeg har ikke sett noen jente,» svarte risgjerdet, og
