«Nei men kjære vene da!» sa gutten.
«Ikke noe prat! De skal pynte henne og hverken glemme krans eller krone,» sa husbonden.
Gutten ned i kjøkkenet.
«Hør nå jenter,» sa han, «nå skal dere op og pynte den vesle blakke til brur; husbond vil nok gi gjestebudsfolket noe å flire av.»
Ja, jentene hengte på den vesle blakke alt det de hadde, og så gikk gutten ned og sa at nå var hun ferdig, og det både med krans og krone.
«Godt og vel, kom med henne!» sa husbonden; «jeg skal sjøl ta imot henne i døra,» sa han.
Det ramlet svært i trappene; for hun steg ikke ned i silkesko, den bruden. Men da døren gikk op og herremannsbruden kom inn i storstusalen, var det ikke fritt for det blev knis og flir. Og herremannen var så vel fornøid av den bruden, at de sa han ikke fridde oftere.
