Side:Eventyr.djvu/202

Denne siden er godkjent


«Nei, gutter, jeg fant, jeg fant!» ropte han.

«Det var da svare til finning på dig! Hvad fant du nå igjen?» sa de to eldste.

«Jeg fant en blei,» svarte han.

«Å kast ’n! Hvad gjør du med den?» sa de.

«Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den,» sa Askeladden.

Da de gikk over jordene ved kongsgården — der hadde de nylig bredd gjødsel, — bukket han sig og tok op en utgått skosåle.

«Nei, nei, gutter, jeg fant, jeg fant!» sa han.

«Bare du fant litt vett til du kom fram!» sa de to. «Hvad var det nå du fant igjen da?»

«En utgått skosåle,» svarte han.

«Isj da! Det var noe å ta op også! Kast ’n! Hvad gjør du med den?» sa brødrene.

«Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, skal jeg vinne prinsessen og halve riket,» sa Askeladden.

«Ja, du ser ut til det du!» sa de to.

Så la de inn til kongsdatteren. Først den eldste.

«God dag,» sa han.

«God dag igjen,» svarte hun og vridde på sig.

«Det er fælt varmt her,» sa han.

«Det er varmere i glohaugen,» svar te prinsessen; der lå sviejernet ferdig og ventet. Da han så det, gikk det i stå for ham med én gang, og så var det ute med ham.

Det gikk ikke likere med den mellemste.

«God dag,» sa han.

«God dag igjen,» sa hun og vrikket på sig.