sønnen på ryggen og svømte over til øen. Så kom de til kirken; men kirkenøkkelen hang høit, høit oppe på tårnet, og først så visste kongssønnen ikke hvordan han skulde få den ned. «Du får rope på korpen,» sa gråbeinen, og det gjorde da kongssønnen; og straks kom korpen og fløi efter nøkkelen, så prinsen kom inn i kirken. Da han nu kom til brønnen, lå anda ganske riktig der og svømte frem og tilbake, slik som risen hadde sagt. Han stod og lokket og lokket, og til sist fikk han lokket den bort til sig og grep den. Men med det samme han løftet den op av vannet, slapp anda egget ned i brønnen, og så visste Askeladden slett ikke hvordan han skulde få det op igjen. «Ja nå får du rope på laksen,» sa gråbeinen; og det gjorde da kongssønnen; så kom laksen og hentet op egget; og så sa skrubben at han skulde klemme på det, og med det samme Askeladden klemte, skrek risen.
«Klem én gang til,» sa skrubben, og da Askeladden gjorde det, skrek risen enda ynkeligere, og bad både vakkert og vent for sig; han skulde gjøre alt kongssønnen vilde, sa han, bare han ikke vilde klemme sund hjertet hans.
«Si at dersom han skaper om igjen de seks brødrene dine som han har gjort til stein, og brudene deres, skal han berge livet,» sa skrubben, og det gjorde Askeladden.
Ja, det var trollet straks villig til; han skapte om igjen de seks brødrene til kongssønner og brudene deres til kongsdøtre.
«Klem nå sund egget,» sa skrubben. Så klemte Askeladden egget i stykker, og så sprakk risen.
Da han så var blitt av med risen, red Askeladden til-
