Det var en gang en prest, som var slik en børste at han skrek langt unda, når han så noen kom kjørende i møte med sig i alfarveien: «Av veien, av veien, her kommer sjølve presten!»
En gang han fór slik og bar sig, møtte han kongen. «Av veien, av veien!» skrek han på lang lei. Men kongen kjørte som han kjørte, og reiste fram, han, så den gangen måtte presten vike hesten sin; og da kongen kom jevnsides med ham, sa han: «I morgen skal du møte på kongsgården, og kan du ikke løse tre spørsmål jeg vil gi dig, skal du miste både kappe og krage for ditt hovmods skyld.»
Det var annet slag enn presten var vant til. Hauke og skråle og bære sig verre enn ulikt, det kunde han; men spørsmål og svar var ikke hans far. Så reiste han til klokkeren, som hadde ord for å være bedre i kappen enn presten var. Til ham sa han, han hadde ikke hug til å
