Denne siden er godkjent
74
Kullbrenneren
inn og gjorde knefall for kullbrenneren og bad og velsignet, at han måtte ikke si det var dem som hadde tatt ringen; de skulde gjerne gi ham hundre daler hver, når han ikke vilde føre dem i ulykke. Det lovte han både visst og vel, det skulde ikke noen komme i ulykke, når han fikk pengene og ringen og en stor grautklump. Den ballet han ringen vel inn i, og lot så en av dem gi den til den største galten til kongen, og gjæte den, så den ikke gav den fra sig igjen.
Om morgenen kom kongen; da var han ikke grei, og vilde ha rett på tyven.
«Ja, nå har jeg regnet og skrevet gjennem mange land,» sa kullbrenneren, «men det er ikke noe menneske som har
