Side:Fante- eller landstrygerfolket.djvu/394

Denne siden er ikke korrekturlest
380

ter (Tydsk König; sml. kaschlakrajo).

kjötta (G. B.) staa, (Lapp. čuozzot).

klaidari (ell. klaidani, ell. kläidari, utydl., And.), d. s. s. hyvare.

klava, Kjøkken.

kli, ride; kliben, Ridt (P. 2, 122).

klina (G. B.), vadske (vel af Norsk, kline Sæbe paa Tøiet; sml taava).

klissin (klissing, And.), Nøgel; klissa (klisa, And. laase, lukke op eller igjen; klisaskiro, (And.), Fangevogter, Vagtdreng (P. 2, 122).

knaspert Person, Fyr, Kammerat (Dph. knasper; sml. mors).

knerka, Violin (vel af norsk knirke).

knettran, Knæ (se Forbem. 9 ;sml. jäng).

knops, Knude paa en Traad (vel af Knop, se spiks).

kokka, lyve; kokkaló, (kokkano, G. B., kåkkaro, And.), løgnagtig, usand, forfalsket; kokkipá (kåkk, And.), Løgn, Falskhed; kokkibaskro, Løgner (P. 2, 160).

kokkaró, alene (P. 2, 108; sml. solo).

kolliva, Strømpe (P. 2, 169; sml. strikling).

koppina, Kop (af Norsk).

korpus (karpo, G. B.), Legeme, Krop (Latin corpus; sml. truppo).

korko, Søndag, Helligdag; baro k., Jul (P. 2, 116).

korraló, blind (P. 2. 109).

kosscha, bande, sværte (P. 2, 120).

kottjik, Knap (P. 2, 131).

kottro, Stykke, Del (P. 2, 97).

krajo (kralo, And.), Konge krali, Dronning (P. 2. 123. 539).

krako-farare (eller. k.-farani, utvyl., And.), Dagdriver.

krakus, Krage (neppe af Norsk, men d. s. s. lithau. Taterspr. korakkos, P. 2, 116).

krans, Ort, Mark, (Dph. krans; sml. bar).

kri (And.), fortære, æde (Säve anfører til Sammenligning Sanskrit grî, deglutire; sml. ka).

kromma (kråmni, And.), Ko (Dph. krummik, rimel. formedelst de krumme Horn; sml. gurni).

krossus, Kors, Korsvei (neppe af norsk Kors, men af det i andre Taterdialekter forekommende kerestos, P. 2, 118).

kråmm (And.), „Benævnelse paa et Slags Straf, som bruges blandt Fanger, for dem, der forse sig mod nogen af de imellem dem vedtagne Love. Den udøves paa den Maade, at en Kjep indbringes under Knævinklerne og over Nakken paa Delikventen, og i denne krumbøiede Stilling maa han ligge indtil i 2 Timer, i hvilke hver Medfange efter Behag kan slaa og sparke ham“ (Ordet er naturligv. dannet af det svenske Adj. krumm).

krölles, Haar, Uld (Dph. krölles, af Dansk Krølle; sml. bal, sarrali).

kulma, se agta.

kulta, læse; kultanum, Bog (skal tilhøre det svenske Skøiersprog; sml. Taterspr. drabbra).

kultrum, Kniv (Dph. kultes, Latin culter; sml. hölkus).

kuma, Foged (sml. foktan).

kuro, Føl (P. 2, 155).

kurra, (kura, And.), slaa; kurras (recipr.), slaaes; kurripá (kurning, And.), Slagsmaal, Prygl; kuropaskor, (And.), Profos (P. 2, 113).