Side:Fante- eller landstrygerfolket.djvu/407

Denne siden er ikke korrekturlest
393
Anhang II.
Ordfortegnelse til det imellem svenske (vestgøthiske) Handelskarle

brugelige hemmelige Sprog (knallare-språk,

monsing[1].

Baimel, Hjem; hjemme.

balt, Dag; ibalt, idag.

barel, Aar.

balla, Nat.

beanins, ni

beatins, ti.

beatrins, tre.

beksasins, sex.

billing, Skilling (sml. Fantespr. billing, lidet Stykke.).

birafins, fire (se ovafins).

blakke, Buxe.

bleide, Tolvskilling.

blie, Skjorte.

boia, drikke (Fransk valte).

bolkel, Folk.

buaduns, du.

buflar, Plur., Penge (sml. Dph). povling, Dritling, liden Mynt).

byvaduns, syv.

byvatuns, Tøi (se piël).

ekel, jeg.

floing, Vand.

gjöl, Lensmand.

glisk, god (se noas).

gran, slet; grunnas, se nas.

gums, Told; gumsa, fortolde; gumsa-häkk, Toldbod.

habēra, have; ekel habērer. jeg har (Latin habere).

häkk, Hus, Herberge; By; häkka sig, lægge sig til Hvile, sove.

hår, min.

håt, vakker.

iborgons, igaar.

imatin, Time.

kassat, gammel (sml. „kasseret“).

kax, to (Kvænsk kaksi).

kjakka, kjøbe.

klyppa, spise.

krok, Moder Kjærring.

kröle, Pige.

lis, Kjød (Kvænsk liha).

luns, Gut.

  1. Om dette fattige Sprog se S. 172 og 266. Ordfortegnelsen gjør opmærksom paa nogle Ord, der ere laante andensteds fra; de fleste ere imidlertid enten rent opdigtede, f. Ex. balt, barel, batla, eller ved Tilsætninger og Fordreielser dannede af de tilsvarende svenske, f. Ex. beanins, beatins, beatrins, maaske ogsaa olabons, ovatins o. fl.