Side:Folkevennen- et tidsskrift (IA folkevennenetti10fremgoog).pdf/177

Denne siden er ikke korrekturlest
166

og han faar paa denne Maade næsten dobbelt saameget Frø, som naar han lader den voxe ligefra Vaaren af; thi da modnes den saa ujævnt, at Frømængden bliver meget mindre. Denne første, tidlige Slaat kommer da ogsaa til god Nytte for Kreaturene. Han har flere Gange kunnet sælge noget Kløverfrø, og dette betaler sig godt; thi han kan avle mange Pund paa en ganske liden Flæk, og Prisen paa godt, sikkert Kløverfrø er altid god.

Ligesom han de første Aar ofte havde havt føleligt Tab ved at slaa Græsset for sent, saaledes havde han især feilet ved ogsaa at skjære eller indhøste Kornet for sildig; thi meget faldt af under Skuren, Kornet var mere tykskallet, gav altsaa mere Kli og mindre Mel, og Melet var heller ikke saa godt. Det overmodne Korn er derhos ikke saa tjenligt til Saakorn, ja mister endogsaa undertiden Spirekraften. Hertil kommer, at Halmen var meget daarligere til Foder for Kreaturerne. Han havde derfor seet god Fordel af at skjære Havren, saasnart Topkornet var nogenlunde fast eller modent, eller naar Ageren havde endel grønt Korn eller Halm blandt den gule; thi ventede han til den blev samgul, saa var det for sent. Bygget tog han, førend de røde Striber paa Kornet var borte; thi skar han det senere, saa blev Kornet mørkt, Halmen mere skjør strax under Axet, og han tabte saaledes meget paa Ageren. Rug og Hvede bliver ogsaa skaaret, naar Kjærnerne have faaet nogenlunde Fasthed; han venter ikke, til de blive fuldkommen haarde. Til at binde Kornet med bruger han for det Meste tynde Vidjer, hvorved megen Spildning undgaaes, især naar Halmen er kort. Han bruger at sætte Kornet paa Stør, snart entrædet snart bundet, eftersom Veiret er til, og de samme Staure bruger han iforveien til at danne Hæsjer af for at tørke Kløveren paa. Han er forsigtig med at tage Kornet tørt ind og behandle det med Omhu, saa at det ikke rystes mere end høist fornødent; og ligesom han altid strør lidt