Side:Folkevennen 1861.djvu/498

Denne siden er ikke korrekturlest
494


Du Fisker, tænk paa dette. Du kunde jo som til en Prøve eller til en Snarhjælp bruge Duble-Kagger, saaledes, at du surrede en Kagge fast i hver Skut og saa høit op imod Stavnerne som muligt. – Aa, gjør det, du! Du har dem jo oftest med dig alligevel. Bind dem allesammen fast til Baaden din, og du skulde se, at du i et Ulykkes-Tilfælde ikke vilde angre paa det.

Jeg veed, at kuldseilede Baadsfolk have prøvet at redde sig paa Duble-Kagger, som laa flydende omkring den hvelvede Baad, og at det ikke nyttede, fordi de ikke vare fæstede til nogen Ting, men rullede omkring alt i Et, saa den Hjelpeløse altid kom under dem.

Jeg behøver ikke sige dig, hvor stærk en Duble-Kagge er til at bære op det som ligger i Vand; for det har du selv mere end en Gang seet og rønt.

Tænk dig nu, at du havde en slig Luftkassebaad, og at den kantrede, medens du havde Farmen fastgjort i Baaden. Tænk dig videre, at Baaden, som den jo gjør, først blev liggende paa Siden en Stund, med Sejl og Mast fladt hen over Sjøen. Tror du da, at den kom til at gaa aldeles rundt? Jeg tror det ikke; for Kaggerne eller Kasserne op i Skuterne og op i Stavnerne maatte da klemmes eller trykkes ned under Vandskorpen – og det vil de ikke. Idetmindste vilde det Tilfælde vanskelig indtræffe af den Grund at den egentlige Baadtyngde ikke laa midt paa dem, men til Siden for dem. Vilde du være endnu mere forsynlig, saa kunde du jo have en Kasse eller Kagge under Seiladsen fæstet eller hægtet til Masten, en Alen eller saa omtrent op fra Baaden – du var da sikkrere paa, at den ikke sakk og ikke hvelvede rundt; thi du indser, at ogsaa Mast-Kaggen vilde hindre den i at vende Kjølen i Veiret. –

Endnu et Ord. Du veed, at Postskyds-Baadene ere tilpligtede at have Fæste for Postsækkerne, og at Postkarlene maa have disse fastbundne, naar de ro eller sejle over Sjø og Fjord. Jeg synes, de desuden skulde have et andet Paalæg: de skulde bestemt have Luftkasser eller idetmindste Duble-Kagger i Baaden, saa at den ikke kunde søkke. I en Postbaad er der heller ikke ondt for Rum for samme, da de bare have Postsækkene at fare med. Skulde jeg føre Baadpost, vilde jeg af mig selv skaffe mig slige Greier, uden at bie paa Paalæg fra mine Overmænd. – Mangt et Ulykkes-