Side:Folkevennen 1862.djvu/462

Denne siden er ikke korrekturlest
458


Efter Nogle tager den blot hvidt Haar.

314. Dræber man en Flagermus, bør man dryppe dens Blod paa Silke, og saamange Draaber, det bliver, saamange Sjele henter man derved fra Djævelen.

Nogle paastaa, at der er kun 1 Draabe Blod i Flagermusen, og saaledes kan man blot befri 1 Sjel.

315. Man maa ikke skrabe paa Haanden med en Kniv; thi det, som da afsætter sig paa Kniven eller falder ned, vil Djævelen spise op.

316. Man bør ikke selv for Spøg stikke efter En med en Kniv; thi den „Vonnekan da gjerne rende Kniven i ham.

317. Ligesaa bør man ikke sigte paa Nogen selv med et uladet Gevær; thi det kunde dog gaa af paa Grund af at den „Vonnne“ havde ladet det med „sin Ladning.“

318. Man bør ikke gaa midt i Postveien; thi alt det Onde holder sig der; og heller ikke se sig tilbage, for da vil man se det.

319. Djævelen dandser, naar man „spiller“ paa Bordet med Knive, Skeer eller Gafler.

320. Holder man en Foldekniv saaledes, at Bladet danner en ret Vinkel med Skaftet, lægger den derpaa ned paa Bordet, saa at Bladet vender ret opad, og man da folder den sammen, kalder man paa Djævelen.

321. Man bør ikke „sveiveTommelfingrene (eller Hænderne) om hinanden til Brystet eller fra Brystet; thi det første gjør Troldkjærringen, naar hun maner den Onde til sig, det andet, naar hun maner ham fra sig.

322. Naar man spiser Fisk og navnlig Sild, maa man endelig brække Rygbenet; thi ellers kunde det gjerne gaa som med Troldkjærringen: hun spiste i 7 Aar af en Sild; hun brak nemlig ikke Rygbenet, men lagde det helt hen i Fadet; naar hun da atter kom derhen, var der Fisk paa Benet.

323. Man bør ikke opkalde et Barn efter en slem Person; thi det vil i hvert Tilfælde ligne sin „Navne,“ dersom det netop er det samme Navn.