Side:Folkevennen 1862.djvu/572

Denne siden er ikke korrekturlest
568


daa inkje Graaten i Halsen.“ Og so hogg han Tore, so Hovudet datt ned paa Bordet fram fyre Konungen, og Bulen valt yver Knei hans. Daa vardt Aasbjørn sett i Jarn, og Konungen dømde honom til Dauden. Skjalg Erlingsson av Sole bad Konungen fyre Livet hans. Daa sværade Konungen det: „Er inkje det ei Dauda-Sak, Skjalg, aat brjota Paaskafreden, og den andre aat drepa ein Mann i Konungens Herberge, og den tridje aat hava Føterne mine til Hoggstokk?“ Skjalg skundade seg heim til Fader sin, og Erling for med stor Mannstyrke og kringde um Konungen, daa han gjekk or Kyrkja, og han vilde nøyda Konungen til aat spara Aasbjørn Men Olav stod som ein retteleg Konung i Faaren. Daa bad Biskup Sigurd innelega fyre Livet hans Aasbjørn, og Konungen sparde Livet hans, men dømde honom til aat taka ved Tenesta hans Tore Sel, aat vera Aarman. Aasbjørn vardt glad i detta, og han fekk Løyve til aat fara heim som snøggast; men han gjorde seg hard atter, og vilde inkje koma til Tenesta; difyre let Konungen honom missa Livet. Men detta kunde inkje Høvdingarne finna var rett, at Frenden deira skulde lida Refsing fyre Illverket sit, og dei lagde en meir Hat aat Konungen og ynskte Tilføre til Hevnd yver honom.

Eilert Sundt.





Om vort Selskab.

Ved Udgangen af 1861 fyldte vort Selskab sit første Ti-Aar, og med Hensyn hertil blev der udarbeidet en fuldstændig Fortegnelse over alt, hvad Folkevennen og Selskabets øvrige Skrifter havde indeholdt indtil da, og der blev optaget en omstændelig Tælling over de Medlemmer, som Selskabet bestod af, da det traadte ind i sit 11te Aar, eller den 1ste Januar 1862. Hin Fortegnelse blev trykt paa