Tankene på deres egen fremtid fulgte som en paral*
lell med Frams drift. Hvor var Fram? Nansen be*
regnet at Fram var hjemme i løpet av august eller
september, og innen den tid mente han de selv også
var fremme. Det var en jakt lra Tromsø de hele vin
teren fablet om.
Mot våren begynte forberedelsen til videre ferd. De måtte ha nve klœr, Av ullteppene i den gamle soveposen laget de bukser og trøier, av en teltduk laget de svtråd, av bjørneskinn en lett og varm sovepose, men telt hadde de ikke lenger. Revene hadde besørget det. Et nattely – et slags telt — fant de likevel på. De stilte sledene, mcci kajakkene på, med 6 fots avstand, kastet sne innunder dem og på sidene, så det blev tett, og la så ski og bambusstenger tversover og hengte over dem de sammenbundne seil så de hang ned til marken på begge sider. Det meste av Framprovianten var mugnet og ødelagt, men som før kom bjørnene som bestilt, den første var helt inn i døren til dem. Jakten gav mosjon og oplevelser, som vanlig beretter Nansen, så hver bjørnehistorie blir et spennende og underholdende eventyr.
Så skrev Nansen en reiseberetning, la den inn i en metallcylinder og hengte den op i mønestokken.
Polarforskeren Evelyn Br. Baldevin fant i 1902 Nansens vinterleir og tok cvlinderen med sig. I 1930 sendte han den som gave til det norske utenriksdepartement.
Den 19. mai 1896 sa de sitt vinterhi farvel, og begynte den eventyrligste ferd nogen har gjort. Med kajakk og slede, men uten hunder.
Under et brått uvœer hvor de måtte søke land, strøk Nansen i forveien for å søke ut en teltplass. Isen var ful, med sprekker dekket av sne. Nansen gikk igjennem. Med de fastbun6ne ski kunde han ikke komme
