lag påkaltes. Så rummelige var hans bevilgninger da, at hans ganske rikelige inntekter kunde ha vanskelig for å slå til.
I denne forbindelse kan det nevnes at han utførte masser av arbeide uten betaling. For det enorme hjelpearbeid f. eks. i og utenfor Folkeforbundet gjennem et halvt snes år tok han ingen betaling.
Like til sitt siste leveår syntes Nansen merkelig urørt av alder og slit. Et halvt år før hans død, da jeg sist så ham, var hans skikkelse og vesen ennu preget av styrke og liv. I vuggegave hadde han fått en prektig kropp og en rikt utrustet hjerne; en allsidig og kraftig trening av begge hadde gitt ham en sjelden harmonisk utvikling, av legemlige og åndelige evner og egenskaper, — av styrke, intelligens, vilje og karakter.
Hans hjerne var til det siste så grofrisk og rik på idéer og tiltak at han kunde trengt en Metusalems sum av år. Så måtte tiden nyttes så meget sterkere innenfor den begrensede sum av år som er et menneske beskåret.
I en alder hvor de flestes kraft har fått et stillere tempo, tar han på sig en rekke hverv, som Herakles' berømte tolv blir småting mot. Dette i tillegg til alt han hadde før, har sikkert også overskredet grensen selv for hans kjempekrefter. I tillegg til selve arbeidsbyrden kommer påkjenningen på et følsomt sinn av all den lidelse han stod overfor, og allermest når han måtte stå hjelpeløs overfor den, og overfor all den dårskap, hat og grusomhet som ofte var lidelsens ophav. Han slet sig op. Unte sig ikke hvil nok og heller ikke regelmessig mosjon, bare en spasertur på nogen få minutter i sin urskog av en park, i selskap med de tre jakthunder og de store brandete kattene. Når han i de senere år en sjelden gang fikk revet sig løs og kom tilfjells, glemte han sine år og manglende trening og
