høre en handlingens mann rede til å gi sitt liv for sin., idé. Jeg var imponert og grepet nin kveld, da vi skil* tes», sier dr. Grieg.
Så drog han til Stockholm for å opsøke Norden* skiold, den store svenske banebryteren for nordisk polarforskning. Nordenskiold anså nok Nansens plan for dumdristig, men ikke for absolutt ug^ennemlSriig. Nansens personlighet gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han blev menner og mer interessert og gav Nansen mange gode råd. Da de møttes 2 år senere, var den dumdristige plan gjennemført. Grønlandsisen for første gang passert.
Den 11te november 1887 skrev han søknad til det akademiske kollegium om et bidrag — kr. 5000,00 til ekspedisjonen. Den begynner slik: «Det er min nen sikt til sommeren å foreta en reise over Grønlands innlandsis fra østkysten til vestkysten», og den slutter med å anføre Nordenskiolds ord: «Utredningen 2V Grønlands virkelige beskaffenhet nar en så stor og så gjennemgripende betydning i videnskapelig henseende at man for nærværende neppe vilde kunne opstille et viktigere mål lor en polarekspedisjon enn just utred* ning av naturforholdene i det indre 2v dette land.»
Kollegiet anbefalte varmt hans andragende. Men regjeringen sa nei. Et av dens blader skrev at det var ingen grunn til at det norske folk skulde betale en så stor sum som 5 000 kroner for at en privatmann kunde gjøre en forlystelsestur til Grønland. Andre kant det likefrem syndig å yde hjelp til selvmord. Atter andre moret sig med vittighetsbladet i Bergen som averterte-:
I juni måned f. k. gir konservator Nansen en opvisning i skiløp med lengdehopp på den indre Grønlandsis. Faste sitte* plasser i sprekkene. Returbillett spares.» I^tenlor ungdommen og en 6el vi6enBkapBmenn var 6et en 2imin6elig opl2tning at l<lanBenB plan var galmanns gjerning.
