Fremfor alt må jeg takke Fridtjof Nansens familie, som har gitt adgang til hans arkiv, samlinger og dagbøker.
En ganske særlig takk til hr. arkitekt Odd Nansen for hans utrettelige interesse og hjelp.
Frogner gård pr. Kløfta.
10. oktober 1931.
Ved Jon Sørensens død i 1936 forelå fra hans hånd fullstendig manuskript til en ny øket utgave av «Fridtjof Nansens Saga». Under sine daglige, utrettelige studier i Nansen-arkivet på Polhøgda fant han frem til nye, interessante dokumenter vedkommende Nansens hjelpearbeide «i verdenskrigens spor» som høikommissær for Folkeforbundet.
Dette satte ham i stand til å utdype denne del av sagaen og kaste nye streiflys over dette i verden enestående humanitære arbeide.
Men også fra Nansens ungdom og fra hans arbeide for Norges sak, i 1905, i krigsårene og senere fant han trekk, som burde bli kjent og som i høi grad virker med til å gi oss et helhetsbillede av Fridtjof Nansens personlighet. Dertil kommer en hel rekke nye billeder.
Bokens omfang er ved dette øket med over en tredjedel og forlaget sender den derfor ut i to bind. Et navnregister kommer i slutten av bind II.
Oslo i februar 1940.
