«Selv de klokeste kvinder er blottet for logik!» tilføiet han.
Den første tid av hans regjering kunde en skarp iakttager allerede gjætte at hans følelsesliv ikke var normalt. Hans avsky for kvinder, som saa grelt kom tilsyne i hans senere aar, bundet sikkert i gaatefulde dybder i hans natur.
Han var ingen kvindeven, men han var kuntsnernatur og skjønhetsdyrker.
Hans kusine Sophie var en skjønhetsaabenbaring. I musikalsk henseende var hun høit begavet. Hun spilte piano med fremragende dyktighet, og hun hadde en ualmindelig klangfuld og omfangsrik sopran, som var utdannet under kyndig ledelse. Ogsaa hendes talestemme var paafaldende vakker.
Skjønt hendes fætter ikke var særlig musikalsk, møttes de i kjærlighet til tonekunsten. Og han sendte hende ofte blomster og venlige brever.
Efter et officersbal var han helt betat av hendes skjønhet. Paa et hofbal samme uke var hun atter skjønhetens dronning.
«Det var mange vakre damer tilstede,» sa han; «men ungen kunde maale sig med min kusine!»
Hans mor ønsket ivrig en svigerdatter, og Sophie var hende kjær. Da hun opdaget sønnens beundring, drev hun ham fremad. Upaatvilelig hadde hendes raad en stor andel i hans uventede egteskapstilbud.
Enkedronningen kjørte til Possenhofen for at tale hans sak.
Intet hadde forberedt hertugfamilien paa det budskap som hun bragte. Forældrene var ikke uten ærgjerrighet for sine barn. Med undtagelse av keiserinde Eli-
