Side:Garborg - I Helheim.djvu/221

Denne siden er godkjent


Daa hjelpte Vaarherre
med Ro:
tok Jon fraa deim baae
tvo.

*

Det var som det løyste seg
Band av Barm;
det lettna; ho vart som
so god og varm.

Veslemøy tilgav;
ho kunde no;
daa vart ho um Hjarta
so varm og god.

Ho tala til Enkja:
„lat vondt vera gløymt.
Eg ber ikkje Agg.
Det er alt som drøymt.“

Enkja stilt
i Graat stod:
„no hev Gud stilt
millom oss tvo.“

————————