Det lader sig ikke nægte, at denne sammenstilling af holdepunkter er skikket til at vække opmærksomhed; men de have dog ikke kunnet overbevise os. Hvad saaledes lovens udtryksmaade angaar, er det ganske vist saa, at den helt igjennem minder om den mundtlige tale; men deraf følger neppe, at den hviler paa mundtlige foredrag. Som bekjendt tilhører nemlig lovoptegnelserne de allerældste skriftlige forsøg hos vore forfædre, og da det altsaa er klart, at der dengang endnu ikke kunde have uddannet sig en for skriftlige meddelelser særegen diktion, maatte udtryksmaaden nødvendigvis og i ethvert fald, enten den hvilede paa et mundtligt foredrag eller ikke, blive en gjengivelse af de ordelag, som nedskriveren vilde have benyttet, om han havde meddelt sig mundtlig; nogen tilbagegaaende slutning lader sig derfor neppe drage af hin lovtexternes egenskab. Og med hensyn til de enkelte vendinger, hvori thingstedet betegnes som „her“, saa have vi i virkeligheden ikke kunnet finde flere end de ovenfor anførte fem sætninger, medens det regelmæssige er, at lagthinget nævnes ligesaa uafhængigt
af nedskriverens nærværelse som ethvert andet.[1] Men for
- ↑ F. ex. Gul. kap. 35: þá má þvi at eins skjóta af fylkisþingi til Gulaþings ef fjorðungr manna gangi af þingi. Gul. kap. 266: þá vill annarr skjóta dómi sinum i lögréttu, en annarr una dómi fylkismanna. – – Nu hafa þeir dómi sinum skótit i lögrettu, þa verða þar aðrir veðjaðir. Gul. kap. 170: At þvi auralagi skall gjallda hann aptr sem mælt er i Gula. Gul. kap. 180: Nu eru gjölld töld i Gula. – – En af þeim gjölldum er töld eru i Gula, þá skall þeðan gjallda hand eða fot. Gul.. kap. 298: þeir menn er vér gefum frælsi allir saman i Gula, skulu eigi gera (leiðangr) ok svá þeir menn er vér gefum frælsi fylkismenn, skulu eigi gera. Gul. kap. 314: Skulum ver þat lögmál hafa, er fyrr hefir verit, ok Atli taldi fyrir mönnum i Gula. Fr. 10–30: En ef þeir verða eigi þar (paa 4 fylkers thing) sáttir, þá skall skjóta til átta fylkna þings, hafa þat þar er allir verða á sáttir ok i lögréttu kemr. Eids. kr. I kap. 10: Nú skall biskup hvert sumar fara til Eiðsiva þings, ok heyra þar lögbók (löghtölu) ok veita þar tiðir ok telja þar fyrir mönnum, þar skulu prestar alla koma. At den gamle lovoptegner paa hver side bruger ordet vi, kunne vi ikke indrømme at være et vidnesbyrd om, at han tænkte sig som bøndernes ordfører
stemthed at vise, at denne retterbod ikke som af lovenes udgivere antaget, skriver sig fra Haakon den 5te, men fra den i det 14de aarhundredes anden halvdel regjerende Haakon den 6te.
