Side:Gunder Paulsen - Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848.djvu/97

Denne siden er ikke korrekturlest
– 97 –

nesker. Som Barn delte jeg Værelse med hende i flere Aar, og hver eneste Aften, efterat jeg var gaaet til Sengs, maatte jeg læse to Bønner, den ene en Aftenbøn og den anden Fadervor, idet hun lod mig gjentage Bønnerne Ord for Ord og Sætning for Sætning, indtil jeg havde lært dem udenad. Og derefter maatte jeg læse Bønnerne høit for hende og mig selv. Lørdagsqvellene, efterat vi havde vadsket os, sad Bedstemo’r og jeg undertiden oppe en Stund ved Kakkelovnen efterat alle andre havde lagt sig, for at synge en Salme og læse en Bøn sammen. En saadan Aften, jeg tror det var nylig før Jul 1835, da jeg havde læst Bønnen for hende, og vi skulde synge en Aftensalme sammen, stemte jeg i, men da hun ikke som sædvanlig sang med, standsede jeg og spurgte: „Hvorfor synger Du ikke med mig i Qvel da Bedstemo’r?“ Men hun svarede ikke men saa paa mig med et saa forunderlig vemodigt, kjærligt Blik, men fremdeles uden at mæle et Ord, uagtet jeg gjentog mit Spørgsmaal flere Gange. Endelig aabnede hun da Munden for at tale, men det blev bare noget utydeligt Ral, som jeg ikke forstod. Jeg skjønte da, at der maatte være kommet noget Ondt over hende, og naar Fa’r og Mo’r saa kom og fik undersøgt Tingen, viste det sig, at hun havde faaet Slag paa Tungen. Efter en Tids Forløb kom hun sig dog igjen saameget, at hun kunde tale forstandigt, men hun var fra den Tid i legemlig Henseende svag, især efterat en anden Sygdom kort efter stødte til, nemlig Blodgang, men hendes Aandsevner vare i fuld Orden til det Sidste. Da Sommerferierne vare ude og jeg atter skulde drage afsted til Svenkerud, gik jeg som sædvanlig hen til Enhver, for med et Haandtag at byde mit Levvel. Da jeg kom til Bedstemoder, beholdt hun min Haand i sin og fulgte mig ud i Haven, hvor vi satte os paa Pallen ved Husvæggen. „Vi ses vel neppe mere vi, min kjære Gunder“, yttrede hun, „jeg føler, at Døden nærmer sig, og at jeg snart maa vandre. Men jeg kan ikke skilles fra Dig uden at have givet Dig en