Side:Historisk Tidsskrift (Norway), Tredie Række, Andet Bind.djvu/93

Denne siden er ikke korrekturlest
87
TO KLOSTERSTIFTELSER FRA KONG SVERRES TID.

at hver, som bliver Hirdmænd, skal (ved Udnævnelsen) betale en Øre til Provent til Sjælemesser og en Øre til sine trængende Kammerater, at man kan betale saa meget mindre, naar man skal hjælpe de trængende Kammerater til Kloster; Gjester og Kjærtesvende halvt saa meget“. I samme Retning gaar ogsaa en Bestemmelse fra Haakon Haakonssøns Tid[1], hvorved Hirdmændenes Sold forøgedes aarlig med 6 Øre, „for at de ikke skulde lide noget Tab ved at betale Tienden ordentligt.“

Det er ovenfor vist, at Pave Innocens III har skrevet 2 Breve til Værne Kloster i 1198; Hensigten har vel været at unddrage Klostret fra den bansatte Konges Indflydelse. Har Klostret existeret i 1198, maa det ogsaa være ialfald nogle Aar ældre; det kan ikke være grundlagt efter Sverres Bansættelse, det maa altsaa være ældre end 1194. Man venter ikke netop, at Kong Sverre grunder kirkelige Institutioner. Derimod er det ganske i hans Karakter, naar en kirkelig Institution tages i Statens Tjeneste. Johanniterne var jo en geistlig Ridderorden, stiftet for at pleie syge Pilegrime i det hellige Land. Alle de Filialer, som Johanniterne grundede rundt om i Europa, havde til Hovedformaal at samle Penge til Hospitalet i Jerusalem; kun ved Siden deraf skulde de tillige være Hospitaler for Syge. De udbredte sig med rivende Fart i Europa i 12te Aarhundrede; ved 1170 kom de ogsaa til Danmark, da Kong Valdemar stiftede Andvorskov Kloster (Hospital). Der som overalt traadte ordenen i Forbindelse med de høiere Stænder, idet alle Ordensmedlemmer skulde være adelige, hvilket i Danmark som i Norge jo kom til at svare til Kongens Mænd. Det er rimeligt, at dette danske Hospital er Forbillede

  1. Hirdskraa C. 48.