Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, andet bind (1914).djvu/227

Denne siden er ikke korrekturlest
223
LITTERATUR

træ og jern og en utmerket smed«. Paa storgaardene i Norge blev det visselig hele middelalderen igjennem drevet alslags haandverk, først og fremst naturligvis for at forarbeide hvad der trængtes paa gaarden, men delvis vistnok ogsaa for at sælge til andre. Omkr. 1150 nævnes i Haalogaland en lendermand (av ætten paa Torgar?) ved navn Viljálmr skinnari[1] (d. e. skindbereder). En tør vel tro, at han hadde faat sit tilnavn fordi han garvet skind og solgte dem. Fra middelalderen stammer, som vi vet, de av vore gaardnavn som ender paa ruð. Av ruð-navnene er der en hel del, som viser at gaarden har været ryddet av en haandverker. Det er navne som Skinnararuð, Kambararuð (av kambari »kammaker«), Platararuð (av platari »harniskmaker«), Koppararud (av koppari, en som gjør trækopper, en dreier), o.s.v.[2] Der har altsaa paa landet i Norge i middelalderen bodd en hel del forskjellige haandverkere. Slik var det vistnok hele middelalderen igjennem. Især nævnes i gamle skindbreve navnene paa mange landsens smeder: Þorbion (!) smiðr i Skrautval 1311, Þorsteinn smiðr paa Hedemarken 1323, Odd smed paa Søndmøre 1329, Ollafr smidhar i Valdres 1331, Biorn smidhr paa Avalsnes 1392, Peter smid i Borgesyssel 1463, o.s.v.[3] En Alfr skinnari nævnes 1341 paa Hundorp i Gudbrandsdalen og en Nikolaus skinnare i Vik i Jemtland 1509[4]. Ogsaa skræddere var der paa landet. En Hallvard skrædder nævnes 1393 i Borgesyssel[5]. Ja endog skomakere omtales, saaledes i 1422 en Svein skomaker i Skjeberg i Smaalenene og 1516–17 en (rimeligvis tysk) »Heningh skomagher« paa det gamle høvdingesæte Hestbø i Finnø i Ryfylke[6]. Først mot slutten av middelalderen søkte man at samle haandverket i byerne. I en forordning av 4. decbr. 1490 heter det: Tesliges forbiudom wy a(l)th landz koup paa landz byghden oc ey heller koperslaghare eller jern smide

  1. Fagrskinna (utg. av Finnur Jónsson), s. 350.
  2. Se »Norske Gaardnavne«.
  3. Dipl. Norv. II, nr. 110, III, nr. 135, II, nr. 186, IV, nr. 609, XV, nr. 88.
  4. Dipl. Norv. III, nr. 204, XIV, s. 184.
  5. Dipl. Norv. V, nr. 358.
  6. Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, udg. ved H. J. Huitfeldt-Kaas I, s. 37, 55.