Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, andet bind (1914).djvu/235

Denne siden er ikke korrekturlest
231
LITTERATUR

da ikke længer fandtes norske skomakere i Oslo, vet jeg ikke. En Æistein sutare nævnes 21 decbr. 1330[1]. Samme aar omtales ogsaa en Nicholas sutare, som maa ha været norsk, i Tunsberg[2].

Snart kom det ogsaa andre tyske haandverkere. I Bergen blev de norske haandverkere næsten fuldstændig fortrængt. Længst synes guldsmedene at ha holdt sig. Paal Anderssøn guldsmed levet omkr. 1360–1370. De faa norske haandverkere som nævnes i Bergen før 1380, er omtalt av Bendixen (s. 51). Den eneste han har glemt, er Anbyon gulsmidher i 1334[3]. Alt ved begyndelsen av 15de aarh. var de tyske haandverkere delt i 4 laug, skomakere, skræddere, skinnere og guldsmeder. Men skomakerne var fremdeles de vigtigste. I et aktstykke av 1 juni 1412 heter det: wij schomaker gemenlich, de versammelt werre van den veer straten to Bargen[4]. Ved midten av 15de aarh. var der ikke mindre end 6 laug, skomakere, skræddere, guldsmeder, overskjærere, skinnere og bakere (s. 122)[5]. I 1507 nævnes ogsaa bødkere[6]. En tysk (?) tømmermand, Henning Timbermann, nævnes 1463[7]. Norske haandverkere nævnes i denne tid ikke i Bergen. Men at der f. eks. har været norske jernsmeder, snekkere og kammakere, er vel ikke usandsynlig. I 1516–17 nævnes ialfald norske smede i Bergen[8]. En kunde ellers ha ønsket at forfatteren mere indgaaende hadde talt om disse spørsmaal.

I de øvrige norske stæder fik tyskerne aldrig saa stor magt. Baade i Nidaros, Oslo og Tunsberg har der hele middelalderen igjennem været norske haandverkere. Der nævnes ogsaa flere end de som forfatteren leilighetsvis omtaler. Smedene i Oslo bodde, ser vi, i tomter som hørte til

  1. Dipl. Norv. IV, nr. 192.
  2. Dipl. Norv. V, nr. 85.
  3. Dipl. Norv. XII, nr. 83.
  4. Hansisches Ukb. V, nr. 1054.
  5. Hans. Ukb. VIII, nr. 42.
  6. Dipl. Norv. VII, nr. 597.
  7. Dipl. Norv, XII, nr. 232 (s. 204)
  8. Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, udg. ved H. J. Huitfeldt-Kaas I, s. 36: Endrit smed (1516), Jasper smed paa Stranden; (I, s. 65) har vel heller ikke været tysk, og likesaa Jens smed (s. 65).