Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, andet bind (1914).djvu/325

Denne siden er ikke korrekturlest
321
NORGE OG DE BRITISKE ØER I MIDDELALDEREN

(nr. 398). Kong Eirik var jo ved sine to giftermaal nær knyttet til Skotland. Han blev første gang i 1281 gift med Alexander III av Skotlands datter Margareta[1], og anden gang i 1293 med Isabella Bruce, datter av Robert Bruce, jarl av Carrick, og søster av den senere kong Robert av Skotland (nr. 389 f.). Dronning Isabellas brudeutstyr, som blev overlevert i Bergen 259–1293, har tidligere bare været kjendt i oversættelse[2]. Det var ikke meget rikt, men gir os dog et godt indblik i den tids moter og kultur. Ganske anderledes rikt var Filippa av Englands utstyr. – Henrik IV’s datter Filippa blev, som bekjendt, 2610–1406 gift med Erik av Pommern. Hele denne egteskapshistorie har Ludvig Daae behandlet i en avhandling i »Historisk Tidsskrift«[3]. Daae kjendte dog bare de trykte aktstykker, og saaledes ikke fortegnelsen over hendes utstyr, som findes i Public Record Office i London[4]. Beskrivelsen av hendes dragter vil, naar den foreligger trykt, gi et godt indblik i middelalderens moter og klædedragt. Dronning Filippa fik sydd til sig selv: 1 kaape med slæp av hvit satin, kantet og foret i ærmerne med hermelin (til at bære paa bryllupsdagen), 1 kjole (gonum)[5] av gyldent og græsgrønt tøi fra Cypern utbrodert med hvite blomster, 1 kjole (gomum) av rød fløiel med perlebroderier, 1 kjole av forgyldt og rødt tøi fra Cypern bro-

  1. Egteskapskontrakten (Roxburgh 257–1281) er optrykt D. N. XIX nr. 305. Om kong Eirik og dronning Margaretas datter »Piken fra Norge« og hendes paatænkte egteskap med Edward I’s søn findes der en række aktstykker i D. N. XIX, nr. 332 ff.
  2. D. N. XIX nr. 890, jfr. Calendar of Documents relating to Scotland II, nr. 675.
  3. 2 R. B. II, s. 332–374.
  4. Accounts, Exchequer, Bundle 406, nr. 10.
  5. Om gonum eller gonne, jfr. Alwin Schultz, Höfisches Leben I, s. 302.