Island. Derfor ser vi ogsaa at de fik forskjellige begunstigelser av den engelske konge. Saaledes fik biskop Jon av Hólar (John Craxton) den 13de mars 1497 lov til fra England at utføre 1000 quarteria hvete og 500 quarteria malt eller bygg til Island[1]. Karmelitermunken John Bloxwich, om hvem det likeledes heter at han er «in regno nostro Anglie oriundus«, var 10⁄1 1435 utnævnt til biskop i Hole efter John Craxton, som var forflyttet til Skaalholt[2]. Han fik 28⁄5 1436 tilladelse til at sende en mand ved navn John May, fører for skibet »la Kateryne«, til Island «for at se hans bispedømme og melde og fortælle ham om dettes stilling og beliggenhet« (versus partes Islandie cum naui predicta ad videndum Episcopatum predictum et sibi de statu et situ eiusdem nunciandum et reportandum)[3]. Goswin av Skaalholt fik 4⁄12 1436 leide til at drage fra England til sit bispedømme med tjenere, hester, sølvkar o. a.[4]. Kong Kristiern I av Danmark gav endvidere 25⁄3 1456 sin yndling biskop Marcellus av Skaalholt tillatelse til i hans navn at indrømme engelske undersaatter, særlig fra Kingston on Hull, frit leide til at seile til Island. Paa grund derav fik bl. a. en »Stokfisshmonger« i London ved navn John Curteys 7⁄1 1465 tillatelse av den engelske konge til at seile til Island[5]. I det hele var
- ↑ Jfr. foreg. anm.
- ↑ D. N. XVII, nr. 520.
- ↑ French Rolls, ao 14 Henry VI m. 9 (ogsaa kaldt Treaty Roll, 118. Det ser ut som om biskopen i 1437 sendte endnu en mand til Island, da biskopen endda ikke var rede til at drage dit ('.... ipseque ad eundum ad partes predictas .... nondum sit dispositus); Patent Rolls 15 Henry VI, m. 17; 25⁄5 1437.
- ↑ French Rolls, 24 Henry VI, m. 3.
- ↑ French Rolls, ao Edward IV, membr. 4: Rex etc. Sciutis quod ex humili supplicacione dilecti nobis Johannis Curteys de Londonia accepimus quod licet carissimus Consanguineus noster Rex Dacie die Annunciacionis beate Marie virginis anno Domini
