Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, andet bind (1914).djvu/376

Denne siden er ikke korrekturlest
372
ALEXANDER BUGGE

det i det 15de aarh. utlændinger som raadet og skaltet og valtet som de selv vilde, paa Island. Hverken hirdstjoren eller de andre islandske myndigheter, det norske riksraad eller kongen hadde nogen virkelig magt. Kristian II’s plan (1518?) om at pantsætte Island til hollænderne eller England var kanske, set ut fra disse forhold, ikke saa urimelig som den nu maa synes os[1]. – Vi faar et grelt billede av hvordan disse utlændinger optraadte paa Island, gjennem endel optegnelser som findes i forhandlingsprotokollen for bystyret og det raadende kjøbmandsgilde (Trinity Guild) i Lynn. Vi ser derav at englænderne i 1420-aarene har drevet en formelig slavehandel paa Island. Erik av Pommern gav en islandsk biskop, rimeligvis Jon av Hole, som var utnævnt i 1426, og som paa tilbakeveien opholdt sig i England, bud om at undersøke saken. Han kom til Lynn, og der blev holdt møte om saken 26de og 27de august 1426. Der er i forhandlingsprotokollen for 268 et stykke med overskrift: »Erklæring fra kongen av Danmarks biskop om salg av gutter fra Island«. Stykket selv lyder i oversættelse: »Og det blev sammesteds fremført, at kongen av Danmarks biskop hadde ført klage for mayoren og andre borgere over at forskjellige folk fra denne by førte med sig gutter fra Island og solgte dem

    1456 per litteras suas patentes coram nobis in Cancellaria nostra per prefatum Johannem ostensas, certis consideracionibus prefatum Consanguineum nostrum moventibus, Venerabili patri, Macello(!) Episcopo Scolatensi(!); dederit et concesserit plenam et liberam licenciam, facultatem et potestatem dandi, concedendi, et firmandi nomine ipsius Consanguinei nostri securum, liberum, et tutum saluum conductum certis personis, probis habitatoribus in regno nostro Anglie, precipue in villa de Kyngeston super Hull’, quibus prefato Espiscopo vtilius et commodocius(!) expedire videtur .... ... Teste Rege apud Westmonasterium. vij die Januarij.

  1. Jfr. Allen, De nordiske Rigers Historie II, s. 502 f.