Denne siden er ikke korrekturlest
378
ALEXANDER BUGGE
var undergit nordmændenes konge, hadde mottat kongens venskap, saaledes at han sendte ham hyppige gaver«[1]. Det kan derfor ikke undre os at Johan uten Land i 1201 gav frit leide til »vor kjære frænde Harald jarl av Orknøerne, forat han kan komme til England og tale med os: (D. N. XIX nr. 72). Vi har set at de engelske konger alt i 12. aarh. søkte at vinde overhøihet over Man. Vi vet at de under Henrik II fik fast fot i Irland. Det er ogsaa vel kjendt, at de fra gammel tid søkte at faa overhøihet over Skotland og at de skotske konger stundom (f. eks. under William II og senere under John Balliol) anerkjendte dette. Det er ikke umulig at de engelske kongers politik ogsaa har omfattet Orknøerne.
- ↑ Guil. Malmesberiensis, De gestis regum Angliae V: Paulus Orcadum comes, quamvis Noricorum regi haereditario iure subiectus, ita regis amicitias suscipiebat, ut crebra ei munuscula missitaret.
